Et tilbakevendende tema i blogger og andre medier, er hvordan det egentlig er hjemme hos folk.
Er det virkelig sånn som i interiørbladene og bloggene, eller har "vanlige" folk det helt annerledes?
Og det gjøres stadige forsøk på å finne det ut, eller i det minste definere det på en eller annen måte:
"Her er interiørreportasjen du aldri har sett maken til, langt unna de skinnende hvite hjemmene i
I artikkelen besøker avisen tre helt "vanlige" hjem som viser det sånn som folk egentlig har det.
"vi orker ikke å si til ungene at de må være forsiktige med ting", "hopping i sofaen er definitivt lov",
"stuebordet har en mengde funksjoner; spiseplass, systue, kontor og bretting av klesvask",
"vi kan ikke bruke hele dagen på å nirydde, da får vi jo aldri tid til å være med ungene",
"kjøkkenbenken danner en naturlig sone for alt som skal et annet sted",
"trangen til å ha det veldig ryddig forsvant etter at barna kom".
Sånn er det - egentlig. I følge BT: "ekte folk, ekte liv".
Sitatene over er fra artikkelen, og er krydret med masse bilder av hvordan folk egentlig har det.
Det ser ut som trivelige folk, med gode hjem for seg og sine. Koselig og morsom artikkel er det og.
Og det er nok mange fornøyde BT-lesere, Facebook "likes" og kommentarfeltet i nettavisen jubler,
for det er jo så herlig og befriende at noen endelig tør å vise hvordan folk egentlig har det!
Alle er glade over hvor normale vi er alle sammen. For det er vel det det dreier seg om?
Følelsen av å være normal er viktig, og bekreftelse er fint når vi av og til lurer.
Og da håper jeg at normalitetsbegrepet rommer meg også? For i dag står jeg frem:
Jeg kjenner meg faktisk ikke igjen i hvordan folk egentlig har det hjemme (jfr. BT).
Neida, det er ikke alltid perfekt, skinnende hvitt, rent og helt strøkent hos meg, men:
"vi legger ikke alt som skal et eller annet sted på kjøkkendisken, det legges i skuffer eller skap",
"om dagen er det leker utover hele stuen, men vi rydder opp hver kveld før vi setter oss ned",
"barna får leke og utfolde seg i stort sett hele huset, men de får faktisk ikke hoppe i sofaen"
"vi lærer dem også at noen ting må man være forsiktig med (for sånn er det ellers i livet)",
"vi bruker ikke hele dagen på å nirydde, men har gode rutiner som fungerer for oss",
" min trang til å ha det ryddig er absolutt ikke forsvunnet etter at barna kom".
Sånn er det hos oss- egentlig. Hmm...ikke "ekte folk med ekte liv"?
Enten vi er på den ene eller den andre siden på skalaen, eller midt i mellom:
hvorfor sammenligner vi oss alltid med naboene, venninnene våre eller de i bladene?
Og hvorfor er domenet "hjemmet" så hårsårt? Er det noe ved identiteten vår som rokkes ved?
Du gjør noe jeg ikke gjør, jeg gjør noe du ikke gjør. Sånn funker det jo samfunnet ellers?
Så hvorfor trenger vi da noen som forteller hvordan "vanlige" hjem er - egentlig?
---------------------------
Today I am writing about how a normal home looks like, really.
I think there is nothing like a "normal" home, and the term "really" is relative.
Some have a tidy, clean home most of the time, som don`t - we are different.
I just don`t understand the need to make definitions and standards!;)
58 kommentarer:
Akk ja...alle har det slikt bak kulissene....Og husker godt at Mrs Hardy utfordret oss til og vise rotet;) hehe, kul utfordring i mine øyne.
Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Om noe har jeg det nok ryddigere nå, enn før jeg hadde barn, riktig nok om kvelden... Vanskelig å sette folk i bås uansett hvor på skalaen men ligger:) God påske til deg og dine! *KLEM*
Eg er så enig med deg. Sjølv om det kan "flyte" litt her og, såbrydder eg kvar kveld. Når eg legg meg skal det sjå sånn ut at det er kjekt å stå opp og starte dagen med blanke ark.
Her er ikkje lov å hoppe i sofaen eller gå rundt og ete overalt. Vi sit i sofaen og et ved spisebordet. Ingen har vondt av å lære dette. Eg har heller aldri vore hos nokon der det er "lov" å hoppe, berre foreldra som ikkje er konsekvente....-
Ha ei strålande påske, nyt å ha det fint rundt deg ig at borna lærer viktigevting for vidare iblivet.
Ingenting er strøkent til en hver tid hjemme hos oss heller - MEN jeg liker jo å holde det ryddig, men når man har barn må man ta litt hensyn til det og det blir ikke prikkfritt til en hver tid :)
PS! Hva heter skifttypen du har brukt her på bildene?
He he, helt enig! Herlig, tilbakevennende tema - behov for å få bekreftet at om en ikke klarer å å få gjort alt en skulle ønske, så er det ingen andre som klarer det heller - egentlig :)Poenget er vel at det er snakk om prioritering, hvor en bruker kreftene, hva en synes er viktig og at gode rutiner (også her) gjør at det blir mindre behov for skippertak. Ha en strålende dag - i solen!! Klem
Herlig, Heidi!
Følger deg...
Klem!
ja jag håller med dig! det är verkligen så att vi är olika. jag känner vänner som mår direkt dåligt om det är stökigt runt omkring dem. de köper ett helt nytt hus där allt är färdigt direkt. de ser till att alltid ha det städat och fint, lägger gärna sina pengar på städerska. (det hade jag också gjort om jag hade de pengarna)
men... de kan också vara avundsjuka på mig som klarar av att leva i lite stök. vi bygger vårt hus som vi vill ha det och får då ett unikt hus och hem som ingen annan har lika. det är ju såklart fördelen med att kunna bo i lite stök... :)
ha en riktigt härlig påsk!
kram jenny
Jeg kunne skrevet en stil her nå Heidi!
Men jeg sier heller bare såååå enig med DEG:)
Påskeklem fra
AC
Ett viktig tema du tar opp her Heidi, for normalt er vell ulikt hos alle og enhver.
Jeg trives best uten rot, og det er like mye for barnas trivsel som for min egen. Ved å ha gode rutiner slipper ungene å bli tette pga støvallergi og lort, og vi voksne kan nyte kvelden uten å gå rundt å rydde i evigheten.
Enig med deg! Hopping i sofaen er ikke lov, men vi spiser (og søler) der. Ting har fast plass og vi rydder bort leker fra stua hver kveld. Loftstue og barnerom er ikke like strøkent, men det slipper jeg å sitte i på kveldstid. ;)
En kamerat av Mannen sa en gang han kom "Dere har det alltid så ryddig!", men det er fordi vi liker det. Og vi har faste plasser for ting og vanen med å legge ting tilbake når vi er ferdig med det.
Som ei skriver over; Jeg er faktisk mer ryddig nå etter jeg fikk barn. ;)
Og jeg tenker, de som ikke vil bruke tiden på dagen (med barna) til å rydde. Da er kun barna i fokus, rydde kan gjøres når ungene blir store.... Når skal de ungene lære at det faktisk må gjøres ting i huset, for at det skal være ryddig? Vokser de opp i en tro på at rommene rydder seg selv bare en sover? Jeg tråkker sikkert på en del tær her, men jeg synes det er viktig at Hedda ser at jeg må støvsuge, at jeg bretter klær, at jeg rer senger o.l. Og jeg selv trenger å ikke bruke to timer etter barnas sengetid på alt dette. ;)
Enig med deg jeg også.
Her er det ikke lov til å hoppe i sofaen, og danse på bordet ;-)
og vi har det relativt ryddig hele tiden, men selvfølgelig mest på kveld når lekene er ryddet bort.
Strøkent har vi det sjeldent, men fullt kaos har vi heller ikke.
Sånn er det, egentlig.
Fantastisk innlegg fru Fly, jeg er så enig! God å høre at noen setter ord på det man selv tenker og ikke helt får ut i blant.
Du er IKKE alene med å trives i et ryddig hus før man dumper ned i sofaen på kvelden!;)
Marthe.
Herlig reflektert innlegg Heidi! Fortsatt god påske :)
Ja her må jeg si meg SÅ ENIG med deg kjære Heidi!
Her er vi nok mellomtingen. Jeg liker orden og at hjemmet vårt er ryddig. Ungene har helt klart frihet og bruker huset, men grenser og ansvar er også viktig for barn å ha. Jeg trives ikke i et hus som flyter over av leker og rot. Da klarer ikke jeg å slappe av når kvelden kommer. For ikke å snakke om hvor mye triveligere det er å stå opp om morgenen når huset er ryddig ;-)
Nei det finnes et hjem for alle og vi har det vel like forskjellig i våre hjem som vi er forskjellige som mennesker.
Fortsatt god påske Heidi ;-)
Klem fra Hilde
Jeg er helt enig!
Folk er ulike.
Jeg liker og ha det ryddig, men det er ike alltid like ryddig. Selv om andre synes "hanne, du har det da alltid så ryddig" synes jeg ikke det selv.
Jeg har nok litt ryddemani, og når jeg begynner og rydde rydder jeg overalt.
Nå har ikke jeg barn, og et kan godt være det forandrer seg..
Men jeg jobber i barnehage, og jeg er opptatt av system og orden. Alle 1 og to åringene er med og rydder på sine faste plasser, og vi rydder flere ganger for dagen.
før samling, før vi går ut, før vi spiser, før vi går hjem.
Det er jo mye kjekkere for barna og leke på et rent "lerret", og ikke begynne og leke med duplo når alle dyrene og bilene ligger utover hele gulvet...
Sånn er det jo med oss voksne også, tror eg. Mye kjekkere og begynne med noe nytt, være kreativ eller ordne og fikse om det ikke er så rotete overalt.
Ha en fin langfredag!
klem ellemell
Kunne skrevet en hel avhandling om akkurat det temaet her, men nøyer meg med å signere deg. Facebooken fylte seg opp med linker til den artikkelen i BT og jeg måtte faktisk bare la være å kommentere..jeg har det IKKE sånn hjemme. HELT ENIG med deg. Denne bloggposten deler jeg!
Leste også artikkelen i går. Og satt igjen med mange av de samme tankene .. Hvorfor denne trangen til å definere det "normale hjemmet"?! Vi er jo alle sammen ulike. Små og store som utgjør en familie - rutiner - personligheter.
Jeg tror også vi havner midt på skalaen et sted her hos oss; selvfølgelig er ikke alt på stell hele tiden, men vi har liten familiemedlem som "krever" struktur og orden i hverdagen. Leker, ting og tang i hjemmet skal ha sin bestemte plass. Da har enhver lært seg noen smarte rydde- og oppbevaringstriks;)
Fortsatt fin påske til deg og dine!
ANETTE
Enig med deg! Nå har vi så god plass at det går an å ha det "ryddig" Selvsagt kan det stå kopper på benken, ligge klær klart for bretting osv. Vi er da ikke umenneskelig ;-) Men sirkuset med å ha en salig blanding av leker, verktøy, sysaker, bøker og you name it på stuebordet. Nei takk =)
Enig med Anette jeg.
Bildene i artikkelen får jeg klaus av, Yaiks!
Her er det ikke rent og sterilt alltid, men jeg tilstreber å ha det ryddig og rent.Tingene har sin plass, og hva er galt med å lære barna å rydde? Elena syns det er kjempestas å være "ordensvakt".
Men det er jo ikke alltid like lett da, å holde alle rom ryddeige samtidig, hehe.
Klem fra Silje
Spennende tema, som alltid! Om å sammenlikne seg for mye med andre, det er vel en sikker oppskrift til å bli ulykkelig tror jeg. Men samtidig er det vel enda større "fare" for å sammenlikne seg med andre etter interiørbloggene kom? :) Jeg prøver bevisst å ikke gjøre det, men heller kose meg med å bli inspirert av andre. Mht rydding, så synes jeg det er en kjempeutfordring å holde huset ryddig med to små barn. Har begynt å lære 6-åringen at når hun har besøk må gjestene være med å rydde før de går, ellers må hun gjøre det selv etterpå. Det funker! :) Ellers er jeg velsignet med en strukturert mann, slik at rot og rydding ikke bare blir "mors problem", som er en av mine hjertesaker... Kall meg gjerne feminist :) Ha en fortsatt herlig påske! Klemmer
Helt enig med deg.
Som flere også skriver over her, er det viktig at barna lærer seg at husarbeid er en del av hverdagen og at de kan bidra på sin måte, det være seg å hjelpe til med rydding, lage mat, gjøre rent. De synes jo det bare er gøy og hjelpe til.
Jeg slår også et slag for dette med at alle ting har sin faste plass og da putter man det direkte dit og ikke lar det mellomlande for eksempel i trappa opp til 2 etg som desverre er vårt svake punkt.
Det er også godt med alt som blir innarbeidet som en rutine.
Man kan jo se dette med å holde orden i huset sitt fra et annet perspektiv også, jeg synes ikke det er noe hyggelig å komme på besøk til noen der det flyter av leker, klær og masse annet.
Igjen, et supert innlegg :-)
herlighet..har lest artiklene..og helloo..unnskyld meg, men det er forskjell på å fremstå som plettfri og det å ha en viss orden og renslighet rundt seg.. Hva lærer man barna ved å ha et slikt kaos?
Bra innlegg Heidi!
Godt skrevet! For det er faktisk mange som har det ryddig og fint stort sett hele tiden - og vi er normale vi og;) Folk er jo forskjellige, både før og etter barna blir født... men det er jo lov å vise frem rotete hus og, siden de viser fram så mange ryddige og fine? Men kansje ikke en får samme inspirasjon fra de rotete? heheh, jeg vet ikke jeg.. Her i avisa litt etter at mrs. Hardy sto frem som "søppelsamleren", sto det frem ei annen og..men det var jo virkelig søppel hun hadde dratt med hjem. Ingen stil eller noe.. ehh.. Men altså helt flott det at hun hadde innredet hele huset "gratis". Men det blir liksom ikke helt det samme da alikvel... Ikke bedre eller verre, bare to helt forskjellige historier...
Herlig! :)
Det ein del kjenner på (jmf. artikkelen i BT), er vel at dei kjem til kort når dei ikkje klarar å ha alt på stell..alltid, og at andre som har alt på stell alltid...ser ned på dei...og det har dei nok heilt rett i når eg les litt her....og so let dei som om dei ser ned på dei som har alt på stell alltid..fordi dei prioriterer feil...osb...
...kanskje lurt at alle går i seg sjølv og ikkje i kvarandre. :D
God påske!
Bra skrivet. Håller helt med dig!
Tusen Tack för ditt inlägg ;) Jag avskyr att städa, men när de väl är gjort njuter jag såklart :) Det var en av anledningarna till att jag startade min blogg, kan ju inte visa upp ett rörigt hem...å de funkar, nu säger min Man ofta...städar du idag igen ;) Fiddeli
Jeg kunne ikke vært mer enig, Heidi! Det er bare SÅ godt skrevet og traff meg midt i blinken, derfor måtte jeg bare linke til innlegget ditt i mitt innlegg i dag. Tusen takk for kommentarer hos meg forresten, virkelig koselig! Synes du er flink til å følge andre på siden av alt du har å gjøre med masteroppgaven osv. Dette er jo som du skriver et tilbakevendende tema. Men fint å sette ord på at noe faktisk egentlig har det slik som på den andre siden av skalaen, ikke så langt fra slik det er i interiørbladet (ja, det kan høres litt hovent ut å skrive det slik, men hvorfor skal det det? Kan det være lov å ha det slik også, på lik linje som det å trives med stuebordet som flerbruksting, osv?)... Jeg synes det er greit å inkludere barna i rydding. Det er en del av hverdagen, og Oliver elsker å hjelpe til med å støvsuge og vaske klær, han er bare 2 år, men synes det er helt naturlig å legge lekene i kurven sin i blant (uten at jeg har spurt)... System skaper trivsel og når ting har sin faste plass blir det også lettere for alle, til og med mannen ;) Da kan man fint bruke samme bad, bare man har det som vane å rydde opp etter seg. Det burde jo være OK regel det? Fin fredag til deg! :)
Kudos, Heidi! Nyansering er bra:)
Du er utrolig flink å formulere det mange av oss andre også tenker. Jeg har kun lest nettutgaven, men jeg sier meg helt enig. Selvfølgelig er ofte det på bloggen bare en liten ramme av hvordan det ser ut hjemme. Men jeg tenkte over mange av de sammen prinsippene du deler. Barna leker, sprer legobiter, kjører biler over under og oppover beina mine.. de roter, og rydder (litt!). Men jeg forsøker likevel å holde orden. Rydder litt innimellom, og tar med meg det som skal opp i 2.etasje når jeg skal opp dit. Jeg venter ikke til det FLYTER før jeg tar ett skippertak. Jeg syntes det er mer trivelig når det ikke flyter overalt, og dessuten er det fint for barna å lære seg hvor man både legger fra seg ting og finner dem igjen! Jeg er ingen rotekopp, men jeg er heller ikke en ryddefanatiker.. jeg tror jeg er ganske normal der, jeg også ;-D
Påskeklem
*Helt enig med deg, så klart ;-D Forstår ikke hvorfor man må ha ALT stående fremme til enhver tid, og poser med tomflasker/gamle aviser osv stående i stue/kjøkken og gang.. spesielt når størrelsen på huset skulle tilsi at man har rikelig med plass :-)
Dette er da ikke noe annet enn en reaksjon på det presset vi alle mer eller mindre føler på, i forhold til det å være perfekte. Om det handler om kropp, helse, bil eller hjem er ikke så vesentlig. Vi sammenligner oss med hverandre. Vi kan alle føle på det å ikke strekke til på ulike områder, kan vi ikke? Vi blir glade av reklamer med formfulle kvinner, nettopp fordi vi har den tynne kroppen som ideal. Vi puster lettet ut, og blir kanskje litt tryggere på at vi er gode nok- og at vi ikke er alene......osv. Så utrygge er vi mennesker, vi har behov for å ha en slags 'normal-'følelse. Det er ikke farlig. Hurra for rotete, deilig avslappende hjem. Hurra for ryddige, like deilig avslappende hjem. God klem fra meg:)
Supert innlegg!
Vi har det vel sånn "midt i mellom". Egentlig! ;)
Påskeklem*
Ja, man lurer noen ganger på hvordan dere herlige bloggere egentlig har det hjemme i deres vakre hjem ;)
Og om alt rotet egentlig er gjemt bak kamera.
Uansett, ha en fredelig og vakker påske!
Klem fra melissa
Jeg må bare signere!!
Ojojoj, jeg ler meg i hjel av den artikkelen til BT (på nett)! Jeg tror det å være interiørinteressert og ganske ryddig går hånd i hånd..det ser jo ikke BRA ut med alt det rotet! Og "kaos -chic" er neppe et nytt tema NIB kommer til å lansere som utfordring ;)
Nei, man begynner å lure på hvorfor de lager en slik artikkel? Er det fordi "likesinnede" kan senke skuldrene og tenke "ah, dette er heldigvis normalt"? Det blir nesten som å oppfrodre folk til å rydde mindre.. Jeg stemmer heller på "hvordan rydde, ordne og sortere på en effektiv måte"-artikler ;)
Og hopping i sofaen og ikke være forsiktige med ting - hva er det? Hehe, nei, skal ikke fortsette her..merker jeg blir litt oppgitt!
Veldig enig, Heidi :)
Klemmer fra Stine
Heidi dette var utrolig bra skrevet! Så enig med deg!
Hos oss er det sirkus hele dagen med mye lek og morro, men det betyr ikke at hele huset flyter av den grunn.
Vi tror på barns behov for orden og ved å lære dem hvor ting hører hjemme hjelper vi dem også til å utvikle kreatvitet.
Ha en fortsatt god påske!
Tenke, tenke....
Jeg personlig er glad vi alle er forskjellig; og at noen (som i artikkelen det henvises til) tør å stå opp/fram, kanskje til ytterpunktet dog, men tør og si- slik lever vi og vi har det bra! Jeg føler at moralen i artikkelen ikke er at vi roter og hopper i sofaen, men vi gjør som vi gjør, ferdig med det......
Lenge leve friheten til å velge, og at ikke alle må ha et plettfri hjem med hoppefri sofa, men at noen har det- fantastisk :))
Ps! Selv har jeg ryddig og rent hus, men til tider kan en liten trollgutt hoppe i sofaen ;)
Mvh Sophie
Jeg tror artikkelen ønsker å bikke litt på hva som virker som er normalen, da uttrolig mange av de som blogger og da spesielt de mest populære bloggerne, viser imponerende ryddige hjem ( skal ha det sagt at mange - når det går som en farsott i bloggverden, viser bak scenen bilder OGSÅ!!) - noe som gjør de til, for sikkert mange, uopnålige mål - søte, pene barn, hvite perfekte gulv, nyoppussa hjem - med veldig ofte imponerende egeninnsats og også ofte så blir ting ferdig på null komma niks, for ikke å snakke om at vegger fort kan skifte farge flere ganger i året pga at det virker som om det ikke tar noe tid å gjøre det, nydelige møbler med den perfekte miksen av ikea og dyr design - og dette gjelder også ting - uttrolig mange ting, som folk kjøper inn, som om det ikke koster noe i det hele tatt!
Jeg ønsker IKKE å kritisere NOEN, jeg mener JEG og bare jeg velger hvilke blogger jeg vil lese og at jeg vil lese de i det hele tatt - men jeg regner meg som en veldig veldig normal blogger, som ikke har noe nytt å vise fram verken hver uke eller hver mnd - verken ting eller at det er blitt gjordt noe her i hjemmet. Og ikke skal jeg si at jeg lar ungene hoppe i sofaen eller gå på bordet og at jeg selvsagt maser om at de rundt meg skal rydde - både pga at det plager meg og pga at jeg ønsker å oppdra dem til å vite hva som er normalt. MEN ofte blir sofa bordet brukt til maling og ofte lar jeg vesla fortsette søndags morgen, selv om maleriet ble påbegynt lørdag. Ofte kan jeg ( for ja, jeg er ofte lat!!) rydde inn fra stua fredags middagen fra stuebordet og der står det lørdags morgen når jeg står opp - pga at jeg har valgt å se ferdig filmen og så gått å lagt meg, er jo mitt problem, men det er et valg jeg tar - noen ganger er heller ikke vaskerommet stort nok pga at jeg vasker klær til den store gullmedaljen, men jeg bretter ikke for hver vaskemaskin som har hengt seg tørr - brette klær er kjedelig og jeg har uttrolig mange andre ting jeg heller har lyst til å gjøre. Jeg lever med elektrikkeren som tjener penger for å instalere brytere og lys hos andre, men når han ikke jobber så ønsker han å bruke mesteparten av tiden sin på familien sin, eller å sykle - noe han elsker - at vi har bodd her i snart 6 år og at det kanskje er å dra det LITT over streken at det fremdels er brytere og stikk kontakter som ikke virker - er jo en helt annen sak. Her hjemme MÅ vi gjøre en innsats her hjemme for å få ferdig flere prosjekt som bare MÅ bli ferdige nå - pga at jeg har lyst, pga at jeg vil ha det ferdig - sannsynsligvis er det for andre ting som MÅ gjøres da, men dog..
Veldig mange vil ha det like fint som naboen og i dagens samfunn er det bloggerne som inspirerer oss, gjør at vi krever at ting skal være slik eller slik - et media press, kjøpe press etc etc
Jeg bor i spania og jeg savner i spanske interiør blader det tydelige tegnet på at det bor normale folk i hjemmen de viser - her er ingen artikel med bilder av de som bor i hjemmene som blir fotografert - her er det sjeldent DIY prosjekter avbildet og selv om de hjemmene som er avbildet i de fleste norske interiør blader i Norge er vanlige hjem - og det syns, er de mere perfekte enn hjemmene til veldig mange andre av oss - så artikkelen er vel mere et forsøk på å vise at ikke ALLE har eames stoler, selv om veldig mange har det. OG at det også kan være normalt!! Det er vel INGEN av de bloggerne der ute som har hatt et interiør blad eller NIB som vil sverge på at de IKKE har malt, ryddet eller gjordt ferdig et og annet prosjekt, FØR fotografene kom på besøk!!! JEG ville ha gjordt et tappert forsøk i allefall;-)
Takk, Heidi:) Flott skrevet:) Ha en kjempefin påske! klem
Signerer meg enig med deg! Eg vil ha ein heim der folk kan komme uventa på besøk, uten at eg treng vere engstelig for at det er rotete!
Nå har jeg ikke klikket meg inn i BT-artikkelen, men jeg er veldig enig i det annegrete over her skriver. Tror nok det er godt for mange å se at man ikke trenger å ha det strøkent for å ha et ålreit liv. (Altså at alle dere som er flinke til å rydde må ta det som en kompliment - det er dere man ser opp til - "Tenk å klare å ha det så ryddig og pent!")
Vi klarer ikke å ha det strøkent her hos oss - både fordi vi har fire aktive barn som hele tiden driver med et eller annet pluss at vi foreldre nok ikke er av de mest ryddige... MEN: jeg er heller ikke tilhenger av fullt kaos, vi rydder også hver kveld, selv jeg blir stressa av å ha det veldig rotete. Og det var deilig nå som vi flytta - vi har kvitta oss med masse (det hjelper!), vi har matforbud i sofaen (det hjelper!) og vi har orden i gangen (det hjelper!). Selv om jeg til tider flåser i bloggen min med masse rot, så finner jeg mye inspirasjon hos flinke og "ryddige" bloggere;)
Ha en fortsatt fin påske, Heidi!
Jeg synes artikkelen i BT er herlig og befriende, jeg. For det er ikke til å stikke under en stol at mange føler seg utilstrekkelige i møtet med andres perfekte hjem i blogger, blader og interiørreportasjer ellers. Jeg gjør det, blant annet.
Jeg har lenge fleipet med at jeg skal lage en blogg om hvordan vi har det hjemme hos oss, med et lekkert stilleben av rotet på stuebordet, der fjernkontroller, vinglass, tekopper og alskens papirer tårner seg opp, eller av det rasfarlige skrivebordet på kontoret der mannen oppbevarer det utroligste i en og samme haug tross alle gode innspill. Men tross dette koser jeg meg med endel blogger, jeg har lært meg til å leve med å hente inspirasjon fra andre men leve som det passer meg. Og jeg er en rotekopp som er avslappet til rot iblant, men som likevel vil ha gode systemer rundt meg og som har svart belte i hurtigrydding før vi får besøk.
Heidi: Spennende tema dette. Du har mange gode poenger, blant annet betraktningene dine rundt normalitet. Jeg stusser litt på at du undres om du omfattes av det normale, da. Litt av utfordringen for mange av "folk flest" tror jeg, er at det er det perfekte, strøkne, nyoppussede, kreative hjemmet som framstår som normalen, mens man føler seg sjuskete når man ikke lever opp til dette.
Jeg glemte jo at jeg skulle inn hit igjen og kommentere i går. Nå ser jeg jo at du har fått veldig mange tilbakemeldinger, og jeg må si meg enig med mange av leserne dine; jeg er helt enig med deg! Selv hadde jeg det alltid helt strøkent før jeg fikk barn. Nå klarer jeg selvsagt ikke å ha det like strøkent, og på dagtid ligger det en del leker rundt over alt. Men hver kveld ryddes alt av leker inn på lekerommet igjen - jeg klarer ikke å få ro i godstolen hvis alt ligger strødd her. Nå har også min kjære fått sitt eget kontor hvor han kan rote så mye han vil, og inn der legger jeg alt som ligger rundt om kring i huset og slenger som er hans ;) Veldig greit at han har et eget sted hvor han kan rote. Men jeg må innrømme at det vrenger seg litt i magen når jeg ser alt som ligger strødd der inne - hihi..
Jeg har ikke lest artikkelen du henviser til men har fra tid og annen lest kommentarer på blogger, forumdiskusjoner, media-reportasjer osv hvor temaet har vært heftig diskutert. Til jeg leste innlegget ditt har jeg følt at jeg ikke har kunnet være helt ærlig om hvordan det er hjemme hos oss, men heller lovet andre at hos oss er det absolutt ikke så ryddig som bildene vil ha det til. Sannheten er at jeg mistrives når det er rotete. Barna får rote så mye de vil på gulvet men jeg rydder stadig vekk på bord og benker. I tillegg lærer jeg ungene å rydde de lekene de ikke leker med. Papirer og kontorsaker hører hjemme på kontoret, jakkene skal henges opp på knagger og skoene i hylla, sofaen er ikke trampoline og ungene har lært at mors pyntegjenstander ikke er leketøy. Noen vil tro at jeg aldri har tid til mine barn men det betyr bare at man ikke kan dømme noe uten å ha sett hvordan det er.
Til slutt vil jeg bare takke deg!!
Og herlighet så takknemlig vi skal være for at vi er forskjellige! Tommelen opp for respekt for og toleranse av ulikheter!
God klem fra Kristin
Heisann :)
Jeg rydder og rydder, men føler nok at det bare er jeg som er utstyrt med dette genet her i huset..
En ting er små barn og leker, en helt annen ting er halvvoksne unger som har glemt alt de har sett og burde ha lært. Glemmer å legge rent tøy i skapet, glemmer å rydde kjøkkenet når de har laget seg mat, glemmer at det faktisk går an å åpne døra på oppvaskmaskina.Har aldri hørt om oppvaskklut... Og skal ikke sko og yttertøy ligge i en haug rett innenfor utgangsdøra, slik at nestemann snubler i det??
Og rommene deres- de har jeg gitt opp :)
Jeg har mang en gang tenkt at de umulig kan være noe håp for de håpefulle når de flytter for seg selv, men der tok jeg feil :) Lekre og ryddige hjem har de, og jammen har ryddegenet dukket opp igjen. Interiørinteressen til mor har også dukket opp. Så jeg slapper av og tenker i mitt stille sinn at de sikkert er håp for resten av gjengen også, når den tid kommer! Bortsett fra mannen da ... :)
Litt på siden dette, men det var lettere å ha et ryddig hjem med små barn enn det er med stor barn :)
Jeg synes artikkelen i Bt var flott! For meg ble det en bekreftelse på at ikke bare vi må tørke klær i stua (for vi har ikke plass noe annet sted) og har en haug med post liggende på enden av spisebordet. Vi rydder opp gulvet om kveldene, ungene får ikke hoppe i sofaen eller male andre steder enn ved spiseboret, men likevel.. med fem unger, tre fra 3 år og ned.. er det rotete igjen før du har fått plukket opp alt.
Jeg støvsuger gulvet hver dag. Det er "min" ting som jeg bare må ha rent. Mannen min har kjøkkenet som "sin" ting. Men ellers får det være som det blir, så tar vi noen skippertak iblant.
Jeg prioriterer andre ting enn å rydde og vaske alt hele tiden. For oss funker det fint. Men jeg blir veldig irritert på folk som kommer på uanmeldt besøk og kommenterer hjemmet vårt som om at vi "trives i rot". Det gjør vi ikke, men det er ikke det viktigste for oss. Tid med barna er 1. prioritet.
Jeg lever etter disse: Dersom du som gammel ser tilbake på livet ditt; hva vil du angre mest på? og Dersom du har 1 time igjen å leve, hva vil du bruke tiden på? Tviler på at rydding ville vært nevnt på min liste. Jeg trives like godt i litt rotete hjem som i ryddige hjem men det er synd andre har fordommer.
Med det sagt: Jeg er mektig imponert over interiørbloggene og elsker å lese dem. De er inspirerende og flotte, og det er jo ikke til å nekte for at ryddigheten fremhever det fine i hjemmene. ;-)
La folk få gjøre som de vil selv, ikke se ned på dem som prioriterer litt annerledes, enten de velger å ha et strøkent hjem eller et rotete.
Fengende innlegg! :) Trekker på smilebåndet å befinner meg kanskje midt mellom to ytterpunkter :)
Hoppe i sofa?? Aldri! Brette klær i stua?? Ja, men ryddes bort etterpå! Liker å stå opp til og komme hjem til orden og renslighet, er det alltid perfekt?? Neida, rot ligger av og til både her og der og lenger enn ønskelig... Men jevnt over så er det både rent og ryddig her :)
B I R T E
Her ser det ikke UT! Lo så godt av de art i BT. Helt herlig. :-)
Klem klem W
Jeg er helt enig med deg i det du skriver her. Og "husreglene" dine er de samme som gjelder her i huset. Bra skrevet! Om kaos er normalen, kan jeg gladelig definere meg som unormal. :)
Håper du og dine har hatt en fin påske!
Dette var spennende lesing. Jeg er helt enig med deg! Jeg har et hjem som oftest er veldig ryddig. Jeg synes ikke hverdagen fungerer med rot. Jeg har en gutt som roter veldig men jeg prioriterer å rydde etter ham. :) Han får ikke herje fritt. Vi som er interessert i interiør vet jo at det ikke alltid ser ut slik som på bilder i blogger og i blader, men hvem blir inspirert av å se rot? Jeg vil se flotte interiører, ikke virkeligheten til enhver tid. Ekte hjem for meg er når man har et personlig hjem som passer til sin egen stil og levemåte. :)
Hei og hopp!
Mener dere virkelig at det hjemmet der vi ser briotogbanen står på stuegulvet er så forferdelig? Har ikke alle som ikke har vaskerom tørkestativet i stua innimellom?
Også må jeg bare få spørre om en ting: Registrerer at hopping i sofaen tydeligvis er en stor synd i bloggeverdenen, og det henger tydeligvis sammen med å ha det rotete? Og da lurer jeg på hvorfor det ikke er lov å hoppe i sofaen?
Er det
a: Fordi dere er redd for at ungene faller ned og slår hodet i sofabordet/gulvet?
b: Fordi dere er redd for at de "ødelegger" sofaen?
c: Fordi å hoppe i sofaen er å rote? (vanskelig å se hvordan det går men, annet enn at et par puter kanskje må ryddes etterpå)
Mulig at mine unger er veldig unormale, men de hopper kanskje i sofaen et par ganger i uka (maks). Og her i huset er det altså sånn at om ungene en gang innimellom hopper litt i sofaen, så lager jeg ikke mye oppstyr for det. De hopper den ikke i stykker, og ikke blir det rot av at de hopper et par ganger.
Sofahoppinganalyser mottas med takk! ;)
Anne
Egentlig veldig enig i det du skriver! , men må si jeg har tenkt litt sånn j og, at hvordan er det EGENTLIG..... At noen er ganske så ryddige selv med barn tror j nok, MEN, uansett - at bildene tas av det ryddige hjørnet er vel ikke til å stikke under en stol?! ..... Folk er forskjellige ;) og som du sier, å sammenligne seg med andre er noe tull, uansett hva det gjelder!! Men få som klarer å la være..... J blir noen ganger inspirert av interiørblogger, andre ganger bare "deppet" fordi j føler j aldri kan klare å "nå opp" til en sånn standard.... Man må bare prøve å være fornøyd med det man har og d man får til! :) LT
Jeg er enig med deg jeg også! Jeg synes det er viktig med gode rutiner så rotet ikke tar overhånd, noe jeg synes ble enda viktigere etter jeg fikk barn. Leker og diverse blir ryddet hver kveld, så kan det startes med blanke ark neste dag, som det ble beskrevet så treffende lenger oppe i kommentarfeltet.
Jeg dumpet plutselig innom deg, følger deg gjerne videre!
Kjempefint innlegg Heidi, og jeg må si meg veldig enig med deg. Har ikke lest artikkelen, men så et videoklipp.
Selv om jeg absolutt ikke er verdens niryddigste menneske, så like rjeg absolutt ikke å bo i et rotehus, så her ryddes det, tiltross for sammenhengende oppussing i 6 år, så har vi det nokså systematisk og greit.
Vi er vel "normale" alle, hver på vår måte, er vi ikke? Alle har vel det rotete iblant, men det er vel ikke for å se på andres rot at man besøker blogger og kjøper interiørblader ;)
Klem fra meg ;)
Jeg synes IKKE det er ok at ungene "får lov" til akkurat alt. Jeg hater å ha det uryddig hjemme hos meg å jeg liker heller ikke komma hjem til andre å se kaos. Men men...meg om det ;)
Hei! Litt sein kommentar, dette her! Jeg er enig med deg, Fru Fly. Skal innrømme at det ikke alltid er så ryddig her, men jeg ønsker ikke å ha det sånn! Jeg gjør alt for å ha det ryddig. Av og til flyter kjøkkenbenken, men jeg trives ikke med det! Av og til flyter det med klær og sko i gangen også, men jeg trives absolutt ikke med å ha det sånn! Jeg tror at det er viktig å lære barna gode rutiner fra starten av. Prøver å få alle til å skjønne at de må rydde opp etter seg selv, og hjelpe til med å støvsuge, legge sammen klær etc.
Å hoppe i sofaen er definitivt ikke lov her i huset, selv om vi "bare" har Ikea-sofa.Nå er mine blitt så store at det ville vært helt forferdelig om de hoppet i sofaen, men når skulle de ha sluttet hvis de først var begynt? Jeg hadde ikke likt det om andre unger hadde kommet her og hoppet i sofaen, eller om mine hadde hoppet i sofaen hos andre.
Vi hadde mindre plass før, og da hadde vi både klestativ i stuen og klær på spisebordet, samt pc og mye annet. Men det var helt forferdelig og jeg ønsker ikke å ha det sånn igjen! Nå skal stuen være ryddig, sånn at det går an å få uanmeldt besøk. Så får klær og rot heller være andre steder...
Ha en fin dag!
Legg inn en kommentar