En kveld minstejenten vår på to måneder gråt fordi hun var sulten og utålmodig,
sa jeg til Herr Fly: "tenk om vi ikke hadde hatt noenting å gi henne nå da"?
Tenk om vi bare måtte bysse henne til hun sovnet av utmattelse.
Med magen like tom. Som dagen før- og dagen etter.
Tanken er helt uutholdelig.
Akkurat som tanken på at nysgjerrige og aktive Frøken Fly ikke orket å leke.
Og at jeg måtte svare når hun på 4-åringers vis spurte hvorfor vi ikke hadde mat.
Tenk om jeg måtte høre barna mine gråte, sett fortvilelsen deres over å ikke bli hørt,
hørt rumlingen i magen, sett energien deres synke og til slutt resignasjonen i øynene deres.
Tanken er helt uutholdelig.
Som medmenneske, og spesielt som mamma gråter jeg med de sultrammede på Afrikas Horn.
De uutholdelige tankene mine er det noen som opplever akkurat nå...
12 millioner mennesker i Somalia, Etiopia og Kenya er rammet av vår tids verste sultkatastrofe.
80 prosent av de som kommer til flyktningeleiren er kvinner og barn, og disse er svært sårbare og trenger spesiell oppfølging.
CARE gir nødhjelp til 1 million mennesker, men har kapasitet til å nå dobbelt så mange hvis de får finansiering.
Derfor har de startet en innsamlingsaksjon, og jeg oppfordrer deg til å bidra.
Vær så snill å gi ditt bidrag på kontonr: 1644.10.50082
eller givertelefon 820 44011 (200 kr)
♡
19 kommentarer:
...og tenk å måtte velge hvilket barn du skal ta med på flukten fra sult og hvilket du skal legge igjen for å dø... Det er valget mange mødre på Afrikas Horn nå må ta. Bra iniativ!!!
Så flott at du bruker ditt store nettverk til å rett oppmerksomheten mot dei som har det ekstra vanskelig no. Me er Plan fadderar og dei er også godt representerte på Afrikas Horn no og treng fleire fadderar. Meir informasjon kan ein finna her: http://www.plan-norge.no/
Klem Eli
Jeg har gitt, selvfølgelig! Denne katastrofen har forsvunnet i bare terror.
Uff, dette innlegget fikk det til å verke langt i hjerterota mi for jeg har tenkt den samme tanken så mye de siste dagene. Jeg får desverre ikke ammet lillegutt og må lage MME til hvert måltid og enkelte ganger kan ikke melka komme fort nok til lillegutt. Den såre gråten jeg hører da får meg til å tenke de samme tankene hver bidige gang og det er nok en av mine største redsler, å måtte bivåne min egen lille sønn ha det vondt på en slik måte og ikke kunne gjøre noe med det som mamma. Også blir jeg redd for hva fremtiden bringer for hvor lenge kommer vi til å leve i en slik overflod som vi tross alt gjør på denne siden av verden?
Et vondt men viktig innlegg Heidi. Vi får prise oss lykkelig ovet at vi slipper å oppleve noe så vondt og gjøre det vi kan for at andre skal slippe det samme ♥
Jeg tenker det er viktig å gjøre som du gjør her Heidi, -Gjøre alle som er inom din blogg oppmerksom på at det faktisk finnes STOR sult i en stor del av vår verden. Disse barna gråter nesten ikke, de har ikke krefter igjen, slik som våre barn har......
Kjempebra tiltak. Håper mange gir!
Fikk vondt langt inn i margen av ordene dine Heidi. Det er slik vi må tenke for å kunne fatte en brøkdel av hva menneskene på Afrikas Horn går gjennom hver eneste dag. - Og hvor avgjørende viktig det er å gi så mye vi kan for å hjelpe disse menneskene. Er stadig i diskusjon med meg selv: hvor mye/lite trenger jeg av "kroner" vs hva hver eneste krone av mitt bidrag kan gjøre for disse menneskene. Konklusjon ligger et sted mellom et umulig og enkelt regnestykke. En kan selvfølgelig ikke gå rundt med konstant dårlig samvittighet, men en kan jo feks lage enkelte leveregler: feks når en "må" skifte ut/anskaffe seg noe nytt: kjøp brukt,- gi mellomlegget til prisen av en ny ting til Afrikas Horn feks...Hvis mange hadde tenkt slik, hadde vi kommet en lang vei i å dempe det meningsløse overforbruket vårt.
Uansett: viktig bidrag Heidi! Tenk feks hvor mange energipakker ditt blogginnlegg kan føre til. Jeg gir iallefall ekstra i dag pga dine ord!
Da gjere faktisk vondt langt inn i hjerteroto te ein mamma å sjå desse stakkars ongane på tv..
Me har da så mykje bedre enn kva me trur!
Takk for at du tar opp dette:-) Det er så viktig at vi ikke tier det ihel fordi det er ubehagelig.. Håper mange, mange er med på å gi.
Nå ga du meg tårer i øynene...det er sant...vi er veldig heldige som slipper å se slike smerter hos barna våre! Jeg har bidratt, og det håper jeg mange flere gjør! Vi må ikke glemme disse menneskene! Kjempeflott at du tar dette opp! :)
Klem Anne
huff ja det gjør vondt langt inn i hjerterota.
Stakkars familier ♡♡
Så bra du skriver om dette! Jeg har gitt. Er så viktig at alle engasjerer seg, og bidrar med det man kan.
Meget bra skrevet!
Helt forferdelig trist.. Jeg klarer ikke lese om det en gang, MEN nå har jeg tatt opp telefonen og ringt inn litt penger. Takk for påminnelsen.
Tusen takk for at du tar opp dette:)
Så flott at du belyser dette, Heidi! Vi har det godt her i Norge. Og vi plikter å bry oss. Klem til deg! (nydelig bilde forresten)
Hei Heidi
Så utrolig bra skrevet! Det er så flott at du hjelper oss å spre dette superviktige budskapet. Og så er det godt å se at så mange kommenterer - at de har lest og bryr seg. For vi kan virkelig hjelpe. 200 kroner gir faktisk livreddende mat og medisiner til 5 barn i en hel uke!
Hilsen Grethe i CARE
Så bra och viktigt och starkt skrivet... det ska inte behöva vara såhär... åh vad det gör ont.
KRAM
KJempebra innlegg. Jeg har gitt og jeg tenker på de stakkars menneskene. Er fryktelig å se bilder, og å vite at det er nok mat til de, men den kommer ikke frem.
Takk for påminnelsen. Jeg har nå vært inne og bidratt online. Det var veldig enkelt, kom direkte til betaling med kort og bankID.
Og så la jeg ut link på min facebook - profil. Takk for at du skriver slike innlegg også.
Legg inn en kommentar